I mange år valfartet forskere og helsepersonell fra hele verden til Norge for å lære hvordan vi hadde blitt verdensmestere i amming. Ved hjelp av en grasrotbevegelse av engasjerte mødre, hadde Norge tatt gått fra knapt 30% barn som fikk morsmelk på føden i 1968, til sinnsyke 98% i 2006. Dessverre har kurven snudd, og stadig færre barn blir ammet. Norge er ikke lenger et foregangsland, og vi er milevis unna å nå anbefalingene om amming til "minst 1 år, gjerne lenger så lenge mor og barn trives" fra helsedirektoratet, eller WHOs anbefaling om minst 2 år.

 

På samme måte som med maten vi spiser er det store kommersielle aktører som tjener gode penger på at kvinner ikke ammer, og det politiske systemet er lagt opp for å gi disse selskapene langt bedre betingelser enn barna våre får. Det er ekstremt viktig å amme, det går både på ernæring, fysiologisk utvikling, psykisk og fysisk helse hos både mor og barn, økonomi for både foreldrene og samfunnet, og bærekraft. Men hva hjelper det når systemet og kulturen vi lever i saboterer oss hele veien? Det er skrikende mangel på hjelp, støtte og kunnskap til nybakte foreldre, og vi trenger en ny revolusjon for å snu det synkende skipet nok en gang.